Fagområder og tjenester

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal være representert med like mange representanter. Flest mulig ulike grupper innen virksomheten bør være representert. Utvalget skal ha minimum fire medlemmer, men bør ikke bestå av flere enn åtte personer. Medlemmene velges for to år av gangen.

Leder velges blant medlemmer i AMU, og annen hver gang fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet.

Opplæringen skal gi kunnskap om hvordan verne- og miljøarbeid skal drives.

Viktige områder er ergonomi, støy, belysning, klima og trivselskapende tiltak, forebygging av ulykker, bruk av personlig verneutstyr med mer. I tillegg skal opplæringen gi innføring i arbeidsmiljøloven og annet relevant regelverk.

Opplæringen skal normalt være på minst 40 timer.

Risikovurdering av farer og problemer trenger ikke å være komplisert. Omfanget varierer med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags arbeid man utfører.
Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen:

• Hva kan gå galt?
• Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?

Risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte.
Alle virksomheter skal kartlegge og vurdere alle farer og problemer og vurdere risikoen knyttet til arbeidet. Arbeidsgiver har ansvar for at dette blir gjennomført. Målet er at ingen blir skadet eller syk på grunn av arbeidet.

Alle arbeidsgivere har plikt til å knytte virksomheten sin til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. Arbeidstilsynet kan derfor pålegge enhver virksomhet å knytte til seg en godkjent BHT dersom vi ser et særlig behov for overvåking av arbeidsmiljøet eller kontroll av helsen til de ansatte i virksomheten.

Bedriftshelsetjenesten skal ha generell kompetanse om forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold og være godt kjent i den spesielle virksomheten.

BHT skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge med og følge opp arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer. BHT har likevel ikke et selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet i virksomheten – det er arbeidsgivers ansvar å be om råd.

Agder Arbeidsmiljø IKS utfører målrettede helsekontroller i tråd med lover og forskrifter, og på bestilling ifra arbeidsgiver. Helsekontroll gjennomføres kun av ansatte som har arbeid med særlig helserisiko. Ved enkelte typer arbeid, har arbeidsgiver plikt til å sørge for at ansatte får gjennomført helsekontroll. Ved noen andre typer arbeid plikter arbeidsgiver å tilby sine ansatte helsekontroll.

Plikt til å gjennomføre helsekontroll: Arbeid med asbest, arbeid som innebærer støy, arbeid med biologiske faktorer og farlige kjemikalier, bergarbeid, eksponering for elektromagnetisk felt som overskrider grenseverdiene, dykking, røyk –og kjemikaliedykking og arbeid med kunstig optisk stråling.

Ansatte skal gis tilbud om helsekontroll ved: arbeid ved avløpsanlegg, arbeid som innebærer eksponering for mekaniske vibrasjoner og arbeid som hovedsakelig utføres om natta.

Sorteringssamtale er primært et tiltak for å forbygge sykefravær eller forkorte et sykefraværsløp. Samtalen innebærer kartlegging -og eller refleksjon omkring den enkeltes situasjon og utfordringer, oftest med påfølgende rådgivning. Hovedfokus i samtalen er den enkelte i arbeidssituasjonen. HMS-rådgiveren har taushetsplikt. Eventuelle endringer på arbeidsplassen må gjøres i samråd med nærmeste leder. Målgruppe for sorteringssamtaler er ansatte og ledere som sliter med å mestre arbeidet, og som er innstilt på egeninnsats for å gjenvinne mestringsfølelse.

Vi vaksinerer ansatte etter en risikovurdering i forhold til hva slags type smitte de kan utsettes for på jobb. På den enkelte arbeidsplass er det arbeidsgivers ansvar å vurdere risikoen for smitte og bestille vaksinering av sine ansatte. Vi bistår arbeidsgiver med denne risikovurderingen.

Arbeidstilsynet gir overordnede anbefalinger om vaksinasjon i forbindelse med yrkesutøvelse. Vi følger yrkesmedisinske veiledninger.

Det enkleste er å logge seg på helsenorge.no der finner du oversikt over de vaksinen du har fått fra 2011 og senere.

At vaksinekort er tomt eller mangler én eller flere vaksiner kan skyldes flere ting:

• Vaksinen ble tatt nylig
• Hvis vaksinen ble tatt for kort tid siden, er opplysningene kanskje ikke registrert ennå. I så fall trenger du ikke å gjøre noe – opplysningene vil bli sendt om en stund
• Vaksinasjonsopplysningene er ikke sendt inn

Dersom informasjonen har uteblitt selv om du har ventet på den, kan det skyldes at vaksinasjonsstedet ikke har sendt inn vaksineopplysningene for registrering. I så fall bør du kontakte vaksinasjonsstedet og be dem sende opplysningene på nytt.

Vaksinene ble tatt før 1995: Vaksiner ble ikke registrert i vaksinasjonsregisteret før 1995, unntatt for disse fem fylkene, som startet en prøveordning i 1976: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Hordaland.

Disse vaksinene skal være registrert i vaksinasjonsregisteret:

• barnevaksiner gitt fra 1995
• pandemivaksine mot svineinfluensa i 2009
• alle andre vaksiner gitt i 2011 eller senere (hvis du ønsker at de skal være registrert)

Se ditt vaksinasjonskort her.

Ja, da må du ta kontakt med de som har vaksinert deg.

• De vaksinene du har fått av sykepleier hos Agder Arbeidsmiljø IKS oss er registrert i vårt journalsystem
• Fastlege: De vaksinene du har fått av fastlege er registret i fastlegens journalsystem. Du kan ha fått vaksine der i forbindelse med stikkskade eller åpne sår
• Legevakt: De vaksinene du har fått er registret i legevaktens journalsystem. Du kan ha fått vaksine der i forbindelse med stikkskade eller åpne sår
• Sykehuset: De vaksinene du har fått av sykehuset er registret i sykehusets journalsystem. Du kan ha fått vaksine der i forbindelse med stikkskade eller åpne sår
• De vaksinene du har fått på vaksinasjonskontoret f.eks i forbindelse med reise er registret der

I noen yrker blir huden utsatt for f.eks kjemikalier, hyppig håndvask, eller er mye våt, dette kan gi hudreaksjoner som fører til hudsykdom. Noen ganger kan det utarte seg til kroniske tilstander (som ikke går over). Kontakt Agder Arbeidsmiljø og be om en konsultasjon, slik at utslettet kan vurderes av bedriftslegen.

Databrille defineres som en brille spesielt tilpasset avstanden mellom øyet og dataskjermen/øyet og tastaturet, normalt en enstyrke brille. Dette er ikke en ordinær lese- og avstandsbrille, men kun beregnet til ”mellomavstanden” mellom øyet og PC.

Arbeidsgiver har plikt til å dekke individuelt tilpasset arbeidsbrille for arbeidstager, vanligvis for personer over 40 år, som bruker data som en naturlig og vesentlig del av sin arbeidsdag. Brillen må være annerledes enn lesebrille og fast gåbrille som brukes daglig.
Dataarbeidsplassen bør være godt tilrettelagt før den ansatte får tilpasset databrille.

Kontakt Agder Arbeidsmiljø IKS ved behov for råd og veiledning.

Kontakt leder og legg frem behovet for databrille.

Hent skjema: ”Synsundersøkelse arbeidsplassbrille/databriller” under skjema i HMS håndboka.

Fyll ut nøyaktige avstandsmål, som beskrevet på skjema. Husk underskrift av leder.

Bestill synstest hos optiker, sjekk om organisasjonen har avtale med en bestemt optiker.

Du må selv betale brillen og sende regning til leder med budsjettansvar.

Bruk Arbeidstilsynets vurderingsmodeller i vurderingen av helsemessig risiko ved tungt arbeid. Modellene tar utgangspunkt i vanlige arbeidsoppgaver.

Dette handler om forsvarlig og trygg helsehjelp for både pasient og ansatt.
Når det gjelder personløfter skal det være to. Det er alltid en risiko for at det skjer noe med pasienten i seilet. Risikoen reduseres ved at en person manøvrerer heisen og en er nær og sikrer pasienten.
Det er litt annerledes med takheis, da er den ansatte tett på og kan sikre og manøvrere heis samtidig. Det er viktig at opplæring er gitt og ansatte er trygge på bruken.

Her er link til Kunnskapsbanken og gratis e-læringskurset som også er et godkjenningskurs for bruk av senger og personløftere.

Arbeidstilsynet beskriver at det er spesielt uheldig når en over tid må utføre arbeid:

• i fremoverbøyd stilling
• i bøyde og vridde stillinger
• med skjev belastning
• i stor avstand fra kroppen
• over skulderhøyde eller under knehøyde
• med kroppen i en ustø stilling

Stående arbeid er mindre belastende for ryggen enn sittende, den gir mulighet for større kraftbruk og øker bevegelsesfriheten. Arbeidsgiver må likevel legge til rette for å redusere belastningen basert på at:

• belastningen på leddene i beina er større når man står eller går
• stillestående arbeid er belastende for blodsirkulasjonen i beina
• alle som har stående og gående arbeid, bør ha mulighet til å sitte ned ved behov
• ståstøttestol og avlastningsmatter kan brukes som avlasting

Se avlastningsmatter for stående og dels gående arbeidsplasser her.

Du vil få mer energi, bedre blodsirkulasjon, mindre stress på hjertet, bedre balanse og sterkere rygg. Bevegelse og variasjon er stikkord for stående arbeid og bruk gjerne vippebrett eller matte til å stå på.

Det aller viktigste er at du kjenner innstillingsmulighetene (bruksanvisningen er ofte under stolsetet).

Start med å stille inn høyden, ha alltid bena i gulvet.
Still inn setedybde, setet bør dekke minst 2/3 av låret.
Bruk gjerne setevipp om du har, setet kan ofte låses i en posisjon.
Kurvene i ryggstøtten skal stemme overens med ryggens kurver.
Bruk stolens innstillingsmuligheter aktivt slik at du får variasjon gjennom arbeidsdagen.

Rett høyde på bordet er viktig og helt avgjørende for å unngå plager i armer og skuldre. Du bør ha en arbeidsstilling med naturlig svai i korsryggen og armene hvilende på bordet. Slik avlaster du øvre del av ryggen, skuldre og armer. Skyv tastaturet inn på bordet og bruk gjerne en midtstilt musepeker eller plasser datamusa mot midten foran tastaturet.
Elektrisk hev/senk bord gjør det lettere å få til en god arbeidsstilling.

En midtstilt musepeker vil gi mulighet for å bruke både høyre og venstre hånd ved klikking, plasseringen midt foran tastaturet gir også mer naturlige bevegelsesmønstre enn om en bruker en vanlig musepeker som ofte betjenes ved siden av tastaturet og oppover mot høyre.

Oppskriften på vondt i nakke og skulder er å ha armene i en framoverlent posisjon uten underarmsstøtte, med tyngdepunktet på hodet langt fram. Har du i tillegg liten skjerm med dårlig lesbarhet, eller skjermen stilt høyt på stativet vil dette raskt skape spenning i nakke og skuldre. Spenning fører også til dårlig blodsirkulasjon som forverrer smertene.

Gode tips blir derfor:
Forsøk å få til en arbeidsstilling der hodet balanserer på toppen av ryggsøylen, det er en fordel å arbeide med en mer åpen vinkel i hoftene enn den vanlige sittestillingen som er ca. 90 grader. Det betyr at en må sitte høyere, men fortsatt ha bena i gulvet.
Arbeid så avslappet som mulig. Hvil underarmene på borde for å avlaste skuldre og nakke.
Bruk midtstilt musepeker eller plasser datamusa mot midten foran tastaturet. Da arbeider du med armene avslappet og tett inntil kroppen og hendene rett framfor deg. Dette gjør at belastningen på skuldre og nakke reduseres.
Bruk headsett til telefonen om du samtidig bruker PC.

Varier din arbeidsstilling så ofte som mulig. Helst hvert tjuende minutt, men minst en gang i timen. Varier mellom å stå og sitte.
Riktig belastning er sunt og variert bevegelse er nødvendig.

Skjerm bør minimum være på en armlengdes avstand med mulighet for lett å justere avstand og høyde. Husk å variere og utnytte høydereguleringen på skjermen
Anbefalt høyde på skjerm er ca. 15 grader nedad fra øyet til senter av skjerm.
Sjekk om du har optimal oppløsning på skjermen og størrelse på bokstavene.
Ha nok lys på tastatur og arbeidsflater.

I forhold til hodepine vil det være en fordel med en større skjerm, det er imidlertid viktig å ha et lett nedad senket blikk når du ser inn i skjermen – ikke still skjermen for høyt. Fargene i skjermen kan justeres slik at det ikke blir for mye kontraster. Dette gir et roligere synsinntrykk som er en fordel i forhold til å forebygge hodeverk. Dersom det er snakk om migrene anfall vil både farge, størrelse på bokstaver og valg av lettlest skrifttype kunne hjelpe på.
Sjekk ut om du trenger en egen databrille.

Vi får alle dårlig bevegelighet og nedsatt blodsirkulasjon ved å sitte. Kroppen vår er laget for å brukes. Vi trenger belastning, ikke avlastning!
Bena behøver aktivitet for å opprettholde bevegelighet og styrke. Når vi bruker bena, pumper benmuskulaturen blod til hjertet og rundt i kroppen. Ben i naturlig bevegelse er med på å stimulere det meste av kroppen, blodsirkulasjonen, hjertet, balansen, fordøyelsessystemet etc. Har du stillesittende arbeid benytt alle muligheter til å reise deg og bevege deg litt.

OFA – Offentlige anskaffelser på Agder har avtale på nyanskaffelser av kontormøbler med Senab Eikeland Sør.

Kontaktinfo:

Tlf: 98283421 (Harald  Mortensen) eller e-post

Tlf: 98283422 (Bendt Erik Svendson) eller e-post

OFA – Offentlige anskaffelser på Agder har avtale på skole og barnehagemøbler med

Lekolar som leveres av Inventum Sør PMD.

Kontaktinfo:

Tlf: 37076000 eller e-post til daglig leder Roger Ribe.

Firmaene kan kontaktes for å prøve ut utstyr uten at en er forpliktet til å kjøpe – en god og hensiktsmessig måte å finne ut om tiltakene fungerer.

Dette er begreper som i dagligtale blir benyttet om hverandre. Poenget er at man skal ha mulighet til å påvirke en beslutning/ et resultat eller en prosess. I arbeidslivet skiller vi også mellom direkte og indirekte påvirkning. Sistnevnte skjer gjennom en valgt representant. Når vi snakker om medbestemmelse i arbeidslivet så innbefatter dette blant annet tillitsvalgtordninger på arbeidsplassen. I HMS sammenheng er vi opptatt av medvirkning, arbeidsgiver har i en rekke saker en plikt til å ta ansatte med på råd. Dette kan skje gjennom direkte involvering av ansatte eller gjennom etablerte roller og fora som verneombud og/eller AMU. Det er også viktig å påpeke at den ansatte i en rekke situasjoner ikke bare har en rett til å medvirke, men også en plikt. Dette gjelder blant annet ved etterlevelse av HMS-rutiner, ved sykefraværsoppfølging og plikten til å levere avvik, jf aml. § 2-3.

Kontinuerlige endringer er blitt en del av dagens arbeidsliv. Ved større omstillingsprosesser er det imidlertid lovkrav til hvordan disse skal gjennomføres. Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-2(3) at «…arbeidsgiver skal sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å  ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Dette betyr at du har krav på informasjon og du skal ha mulighet til å påvirke, enten direkte eller gjennom valgt representant. Dersom omorganiseringen innebærer nye arbeidsoppgaver eller rutiner har du krav på opplæring for å mestre endringene. Desto større omstillingsprosess desto strengere krav stilles til arbeidsgivers involvering av de ansatte og informasjon.
Arbeidstilsynet har utarbeidet noen tips til hvordan man skal lykkes med omstillingsarbeidet:

Ha en klar idé om målene med omstillingen og en overordna strategi for å nå disse målene.
Avklar roller, ansvar og oppgaver så tidlig som mulig.
Behovet for informasjon øker dramatisk under omstilling. Informasjon reduserer usikkerhet, ryktespredning og stress.
Nærmeste leder bør være tilgjengelig og aktivt til stede.
Opprett felles møteplasser. Sett av tid til å utveksle synspunkt og opplevelser.
Sikre reell medverkning.
Vurder om sårbare arbeidstakere og grupper har særskilte behov for oppfølging.
La ansatte få vite hva virksomheten forventer av de.

En medarbeiderundersøkelse er en undersøkelse hvor man tar «pulsen» på de ansatte i organisasjonen. I en medarbeiderundersøkelse får alle ansatte muligheten til å gi tilbakemeldinger på sin opplevelse av arbeidssituasjonen, og på denne måten medvirker de til å bidra med forbedringsområder og tiltak i virksomheten. Agder Arbeidsmiljø IKS kan bistå i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen på din arbeidsplass.

Ja, Agder Arbeidsmiljø IKS kan bistå i konflikthåndtering. Våre ansatte har solid fagkompetanse på området, og kan bistå på alle nivåer. Det være seg helsefremmende, forebyggende og gjenopprettende nivå. Agder Arbeidsmiljø IKS vil ha en nøytral og uavhengig rolle i konfliktsaker.

Dersom du har en begynnende frustrasjon og/eller uenighet med en av dine nærmeste kolleger er det hensiktsmessig om du forsøker å ta opp problemstillingen direkte med den det gjelder. Vedvarer problemet bør du fortrinnsvis ta opp saken med din nærmeste leder med personalansvar. Din leder er da pliktig til å håndtere konflikten da du nå har lagt frem en klage på kollegaen du er i konflikt med.

Dersom du har en begynnende frustrasjon og/eller uenighet med din nærmeste leder er det hensiktsmessig om du forsøker å ta opp problemstillingen direkte med denne lederen. Dersom konflikten vedvarer kan du fremlegge en klage til lederen på nivået over din nærmeste leder. Denne lederen er da pliktig til å håndtere konflikten da du har fremlagt en klage på din nærmeste leder.

Yrkeshygieniker kan bistå med rådgivning og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer. Foreta målinger og vurdere mulig helsepåvirkning samt utarbeide forslag til tiltak for å redusere risiko for helseskade.

Støy er definert som uønsket lyd.

Støynivå måles i desibel (dB). En alminnelig samtale ligger på omkring 65 dB, mens et rop når opp i omlag 80 dB. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, øker desibelnivået med tre dB. Lydeffekten av for eksempel 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.

Skadelig støy fra støyende omgivelser > 80 dB (A) og impulslyd > 130 dB (C).
Det er ikke bare støynivået som er avgjørende for om en lyd er skadelig eller ikke. Hvor lenge støyen varer og hvor ofte man blir utsatt for den, er også viktig. Derfor måles støy over tid. Måling av støy på arbeidsplassen er som regel basert på samlet støyeksponering over en hel arbeidsdag.

Stoffkartoteket er en samling av sikkerhetsdatablader for farlige kjemikalier som brukes i virksomheten. Kartoteket skal også inneholde informasjonsblad for andre helseskadelige stoffer og helsefarlig biologisk materiale.